Du må ikke tro du er bedre enn noen andre!?

Er det helt forferdelig at noen barn er bedre i noe, enn de andre?

Jeg leste litt fort gjennom saken som står i Fremover ang noen barn ble plukket ut til å konkurrere fordi de var best i akkurat det de skulle konkurrere i.. Å så blir det ramaskrik og stor sak av det - fordi da er det noen barn med sine foreldre som sitter å føler på at de ikke er best!? Ja, å hva er så galt med det? Skal vi lære barna våre at de ikke skal kunne skinne å være best noen plass? Skal vi lære dem at de skal være misunnelige og føle seg dårlig fordi de ikke er best på alt? Jeg mener at konkurranse er sunt! Barna må lære seg å kunne se hverandre skinne på hver sine arena. Alle er unik og forskjellig og noen er fantastisk på noe, mens andre er fantastisk på noe annet. Barna burde lære seg å heie hverandre fram. Alle er fantastiske på noe, men ingen er fantastiske på alt og det bør det være takhøyde for! Ta et fotballag! Å være flink i fotball er et veldig vidt begrep. Noen er supre på å få ballen i mål, noen fantastiske i forsvar, noen ser og kan sentre der det er åpning.. Poenget er at vi trenger dem alle! Ingen klarer å skåre mål helt alene. Derfor mener jeg at vi skal heie fram alle som er gode, fordi alle er gode på noe. La barna lære å heie fram hverandre. Framfor å lære dem alt om janteloven!!! Hvis de ikke vet hva de er gode på, hjelp dem å finne det ut! Ofte har barna full kontroll på hvem som er best i de forskjellige aktivitetene. Noen er best i matematikk , mens noen er best i å løpe. La dem alle få skinne på sin arena! Hei dem fram! La dem forstå at de må jobbe for å bli god! Det er hos ytterst få at de er best uten å ha jobbet for det...

Det er nå min mening... 

Hva er din?

#mammablogg #janteloven #konkurranse #best #foreldre 
 

3 kommentarer

21.09.2016 kl.16:09

Alle er ikke best på noe, det vet jeg alt om. Jeg har et barn som ikke er flink i noen form for sport eller fysisk aktivitet. Hun har vel under gjennomsnittet dårlig motorikk, men etter div tester hos fysioterapauter finner de ikke noe "galt" med henne. Hun er rett og slett ikke god i idrett. Hun springer ikke fort, hopper verken høyt eller langt, ikke god i å gå på ski, sykler helt greit i sitt eget tempo. Hun har storesøsken som har prestert bra i alle typer idrett, ja faktisk vært best både i fotball, handball, friidrett og langrenn. Og alle våre barn har fått samme utfordringer i oppveksten. Blitt tatt med på turer og div treninger. Hun spiller fotball, noe hun har drevet med i flere år. Fotball er en flott lagsport, men kan være temmelig tøff for en 7-8-åring som stort sett må stå på sidelinjen fordi hun ikke er bra nok. Kampresultatene er utrolig viktig, det viktigste er ikke bare å vinne.. Men å vinne stort. Uansett om laget vinner 17-0, får min datter aldri spille mer enn de siste 2-3 min av hver omgang! Dette er etter min mening helt feil fokus. Jeg eller datteren min krever ikke at hun skal få like mye spilletid som de andre "gode" på laget, men i kamper der det vinnes stort, burde hun kunne få mer enn 2 min i slutten av hver omgang.

Og være den som alltid blir valgt sist i vennegjengen når man deler inn lag er veldig sårt! Og at skoler tillater at kun de beste får representere skolen i en bykamp på barneskolen er ikke greit!!

La barna få skinne på sin arena sier du... Ofte henger dårlig motorikk og lærevansker sammen! Dessverre har datteren min dysleksi i tillegg. Hun kan ikke "skinne" og være best i norsk, matematikk eller andre skolefag heller!! Etter min mening så burde ikke skolen oppfordre til at bare de beste skal få representere skolen i ulike konkurranser! Slik gjøres heldigvis ikke ved skolen til datteren min. Der får alle som ønsker å være med, være med i en trekningen av hvem som får delta! Og min datter har faktisk fått delta flere ganger. Både i fotballkamper mellom elever og lærere, og i bykampen! En gang var hun med å vant en stafett, og det var stort! Så takk og lov for at det finnes skoler rundt omkring som ser barna for det de er, nemlig forskjellige. Et lag er avhengig av alle, og man må heie hverandre frem, ikke trykke hverandre ned med å si at du er ikke god nok...du får ikke lov å være med!

Mybliss

21.09.2016 kl.18:15

Anonym: Så flott at du deler din mening! Tusen takk for at du tok deg tid til å dele din historie. Jeg er veldig enig med deg på mange punkt, - mer enn du kanskje tror. Jeg var selv et barn uten gode resultater på skolen, og jeg var heller ikke noe flink i sport. Jeg spilte håndball i flere år og var en sånn som de satt inn når de "hadde råd" og ledet stort. Det var kamper hvor jeg ikke spilte i det hele tatt! Det jeg ble best på i håndball var faktisk oppvarmingen. He he.. Jeg fikk i oppgave å være forsanger under oppvarmingen. Jeg kan le av det nå, men det var ikke noe morsomt å være benkesliter, så det lykkeligste øyeblikket mitt var når jeg til slutt innrømmet både for meg selv og andre at dette ikke var mitt felt. Det betyr ikke at jeg ikke hadde det morsomt på laget, for det hadde jeg. Det var sosialt og vi hadde mye moro når vi reiste på turneringer, og jeg klarte fortsatt å heie laget mitt fram selv om jeg ikke spilte. Det handlet litt om å kunne glede seg på andres vegner og jeg ønsker ihvertfall at mine barn skal lære seg det. Jeg ønsker at de skal forså at de er viktigere og helt fullkomne små mennesker selv om de ikke blir valgt. Jeg skal hjelpe dem å finne den arenaen hvor de kan skinne, samtidig som at jeg ønsker å lære dem å takle det å stå sist, eller bakerst. Gi dem selvtillit! Selv om de kanskje aldri blir best i sport eller på skolen, så finnes det heldigvis så utrolig mye annet man kan bli flink på. Musikk, ridning, baking...ja omså studere fugler! Vi passer ikke alle inn i samme boks. Det som er viktig er at de får vise fram sine skills for verden (i denne sammenheng er vel hele verden for barna nettopp på skolen) og høster anerkjennelse for at nettopp dette er du sååå god på! Skulle man mot formodning overhode ikke klare å finne sin arena, så må man kunne si at barna våre er ihvertfall best i verden på å få fram kjærligheten i mamma/pappahjertet ;)

21.09.2016 kl.22:34

Takk for svar:) På mange måter tenker vi likt. Jeg har hatt fokus på å lære våre barn at vi er alle like viktige, og like mye verdt! Vi er avhengige av hverandre, og på et lag bidrar alle med sitt. Noen mer enn andre, men alle har en funksjon på laget. Og man både vinner og taper sammen. Det viktigste er å være en god venn, og et godt medmenneske. Heldigvis har datteren min mange gode venninner som liker henne for den hun er!

Skriv en ny kommentar

Mybliss

Mybliss

40, Narvik

Elsker interiør, pynt, orden, barna mine og de søte små hverdagsøyeblikkene! 💝

Kategorier

Arkiv

hits